Bilateral claudicatio intermittens. Betydelig begrenset gangdistanse, angis som få meter. Ankel/arm indeks er 0,5 bilateralt.
Bekkenarterie angiografi og angioplastikk. Behandlingen kalles PTA = Percutan Transluminal Angioplasty. Bilde a viser stenosen før behandling, bilde b viser funn etter dilatasjon med ballong og bilde c viser angiografisk resultat etter at stent er plassert.
Angiografi
Dette er en røntgenundersøkelse hvor bilder tas for diagnostikk, og gjennomlysning benyttes for plassering av katetere. Arteriepunksjonen er i arteria femoralis communis eller arteria
radialis.
Et plastrør 1,5-2 mm tykt (kateter) føres fram til der et kontrastmiddel skal injiseres. Framstillingen av karenes lumen (arterier og/eller vener) utføres ved å injisere kontrastmidlet gjennom kateteret og la det blande seg med blodet, samtidig som røntgenbilder tas, ofte flere i sekundet.
Ved noen undersøkelser settes kontrastmidlet i en stor åre f.eks. aorta, andre ganger føres kateteret ut i mindre grener for å framstille mindre områder. Arterieforsyningen til de fleste organer kan fremstilles på denne måten. Mest brukt er undersøkelser med henblikk på stenoser.
Angiografi kalles også arteriografi (ved fremstilling av arterier) og venografi (av vener). I tillegg føyes navnet på undersøkte område (f.eks lumbal aortografi) eller navnet på åren (f.eks. renal angiografi, pulmonal angiografi, aortografi).
Bildene presenteres ofte som subtraksjonsbilder, DSA=digital subtraksjons angiografi. De kontrastførende kar står da tydelig fram, mens bakgrunnen er fjernet. Teknikken består i å ta et bilde før kontrast injiseres og deretter ta bilder av samme område under pågående kontrastinjeksjon. Bakgrunnet blir da subtrahert bort ved en billedbehandlingsprosedyre. Ulempen er at det kan være vanskelig å orientere seg om hvor bildene er tatt.
Angioplastikk og stenting
En avsmalning (stenose) i en blodåre kan behandles ved å blåse opp en pølselignende ballong inne i åren og dermed sprenge opp det innsnevrede området. Dette kan utføres både på arterier og vener. Ballongen føres på plass gjennom tynne plastkatetere via et aktuelt punksjonssted. Dersom innsnevringen kommer tilbake når ballongen fjernes, kan man holde åren åpen med en stent. All angioplastikk er beheftet med restenose, dvs. at åren går tett igjen etter noe måneder. Vanligvis kommer det trange området tilbake etter 3-6 måneder, men enkelte årer i kroppen fortsetter denne prosessen over flere år. Behandlingen kan gjentas flere ganger.
En stent er et gjennomhullet metallrør som legges inne i åren utenpå en ballong (ballongekspanderende stent) eller montert utenpå et plastrør (selekspanderende stent). Stent blir ofte brukt i behandlingen av hjertets kransårer, halsarterier, bekkenarterier og avgangene av nyrearteriene. Ved å bruke stent blir det umiddelbare sluttresultatet bedre enn med bare ballongblokking, behandlingen går fortere og i mange tilfeller reduseres sjansen for en restenose.
Behandlingen utføres på en våken pasient som har fått noe beroligende medikamenter. Litt avhengig av pasientens totalsituasjon og praktiske forhold ved sykehuset, kan de fleste behandlinger utføres poliklinisk.
Beskrivelse
Det foreligger en stenose i høyre arteria iliaca externa. Arteria iliaca interna på samme side er okkludert. Gjennom endehullskateter er det målt trykk ovenfor og nedenfor stenosen. Denne viser en systolisk trykkforskjell på 40 mmHg. En trykkforskjell over 10 mmHg regnes som signifikant. Trykkmålingene utførtes ved maksimal vasodilatasjon etter at det vasodilaterende medikamentet papaverin er injisert. Stenosen ble først dilatert til 9 mm i diameter med en ballong, men resultatet ble ikke bra nok. Det ble derfor lagt inn en 30 mm lang stent som også ble dilatert til 9 mm i diameter. Sluttresultatet viser ingen reststenose og ingen trykkgradient.
Konklusjon
VELLYKKET ANGIOPLASTIKK OG STENTPLASSERING I HØYRE ARTERIA ILIACA EXTERNA.